Trude Brænne Larssen
løyndomsruner
Takk for laget
Nå har jeg vært fraværende på Forfatterbloggen ganske lenge. Jeg har befunnet meg i tenkeboksen. Grublingen har resultert i en konklusjon: Jeg vil finne meg et annet sted å blogge. Hvor dette blir, har jeg ikke bestemt ennå.
Jeg skriver dette som et ’takk for laget’, og en takk for hvor mye Forfatterbloggen har betydd for meg. Ikke minst har jeg fått et par veldig gode venner her inne, som jeg ikke vil være foruten.
Når jeg har bestemt meg for å finne andre arenaer, er det fordi jeg kjenner at formen her inne ikke passer meg lenger. Blant annet har jeg skjønt at innlegg fortrinnsvis skal ”dreie seg om litteratur”. Jeg har en avsløring å komme med: Jeg skiter egentlig i litteratur. Jeg er ikke spesielt opptatt av det i det hele tatt. Jeg bare elsker bøker. Og det er noe litt annet, føler jeg, for jeg kan på ingen måte påberope meg å ha greie på det. Jeg melder pass når man skal gi seg til å diskutere temaet. Da legger jeg meg heller på sofaen og leser.
Siden kravet om at det helst skal handle om litteratur først kom opp, har det blitt stadig færre innlegg fra min side. For meg har det føltes veldig begrensende. Ettersom jeg er forfatter av såkalt formellitteratur skulle man tro at jeg er vant til å leve med slike begrensninger – og det er det antagelig noe i. Kanskje er det nettopp derfor jeg ønsker meg større frihet. Jeg føler ikke for å innordne meg et regelverk bestemt av andre. Jeg har lyst til å skrive om alt som opptar meg. Jeg har haugevis av interesser, utover kjærligheten til bøker.
Hadde det vært meg som satt og bestemte i Bokklubben, ville jeg reorganisert hele Forfatterbloggen: Laget noe som mer var en slags paraply, en side med linker til alle norske forfattere som blogger, uavhengig av hvor den enkelte har valgt å legge bloggen sin, kanskje med en forside der man trakk frem enkeltinnlegg som fortjente litt ekstra oppmerksomhet. Jeg tror man ville fått med mange flere på den måten. De færreste sier vel nei til en forespørsel om å legge ut en link som vil gi dem bredere eksponering og flere lesere der de er? Så ville det også være opp til hver enkelt forfatter å bestemme hvordan de ville organisere muligheten til å kommentere innlegg. Jeg vet at mange krever en form for identifisering. Andre forhåndsgodkjenner hver kommentar, før de lar den komme frem i feltet. Jeg har litt sans for slike løsninger. Da er det opp til enhver.
Men takk for meg, og takk til alle med-bloggere. Jeg kommer antagelig ikke til å slette bloggen min her - i alle fall ikke med det aller første. Blant annet kan det godt være at jeg kommer til å luske rundt i krokene for å kommentere, innimellom. Når jeg får overskudd til det, vil jeg opprette en ny blogg et annet sted. Vi ses. J
Posted at 01:41PM jan 16, 2010 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[46]
Har du drømt en roman noen gang?
Det gjorde jeg. I natt. Jeg våknet i firetiden med puls i 120. Drømmen var ennå så tydelig at jeg kunne se bildene flimre på netthinnen.
En krim? Jeg leser ikke så mye krim, selv om jeg har gjort noen unntak i årenes løp, og jeg har definitivt aldri hatt ambisjoner om å bli krimforfatter. Men selv mens jeg lå der i mørket, visste jeg at her hadde jeg alle de nødvendige ingrediensene til en roman. Så hvorfor ikke?
* * *
Drømmen foregår i min egen lille småby, Horten. Et lik dukker opp i en sandhaug ute på Karljohansvern. Jeg er den som finner det! En hånd stikker ut av sanden. Jeg blir uvel. Og jeg er den som blir satt i varetekt, mistenkt for å stå bak forbrytelsen. Ikke så unaturlig, ettersom jeg i drømmen har urent mel i posen. Men ikke mord!
Som frilanser og fast tilkallingsvikar i lokalavisa Gjengangeren oppstår en underlig situasjon, siden jeg naturligvis kjenner de journalistene som blir satt til å dekke saken. Bedre blir det ikke når det viser seg at offeret er en nær venn av en av de andre frilanserne - en ung, rocka fotograf med piercinger overalt i trynet.
Nyhetsredaktøren selv tar saken, og viser seg snart å være en like dyktig privatetterforsker som nyhetsjeger.
Men hva er det av- og påtroppende redaktør vet, som for enhver pris ikke må røpes?
* * *
Jeg våknet før morderen ble tatt, og som sådan befinner jeg meg fremdeles bak lås og slå i politihuset i Horten. Kommer jeg til å drømme fortsettelsen når jeg legger meg i kveld? Jeg har mine tvil.
Posted at 01:03PM nov 28, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[4]
Bikkja er ute av sekken
Nå er det ikke hemmelig lenger: Jeg planlegger å pensjonere meg. Forhåpentligvis skjer det ikke før om et år eller to - det kommer an på hvordan "Legdebarna" blir mottatt, men jeg øyner allerede målstreken. Og gir meg som serieforfatter. I dagens VG kan man lese litt om bakgrunnen for den avgjørelsen - samt se bilde av bikkja.
Det er flere grunner til at jeg gir meg, men den viktigste er denne: Jeg må rydde unna tid til å gjøre alt det andre jeg vil. Ikke minst bærer jeg ennå på drømmen om å skrive helt andre historier. Tiden vil vise om denne forfatteren greier det. De færreste har klart det før meg. May Grethe er et unntak.
Om det blir snakk om den store, "seriøse" mursteinsromanen er vel heller tvilsomt. Ikke fordi jeg tviler på mine egne evner, men mer fordi det ikke er det jeg har lyst til. Inni meg har jeg historier i kø - som ikke passer i formatet "serieroman". De står i veien. Jeg må klatre over dem og skyve dem unna, for å få fullført det jeg holder på med nå. Men jeg merker at de ikke lar seg stagge i all evighet.
Jeg elsker å skrive. Det er noe jeg kjenner at jeg kan. Desto hyggeligere er det at jeg har fått en krok og en pult som jeg disponerer nesten helt alene i lokalavisa Gjengangeren. Jeg storkoser meg når jeg er på "årntlig" jobb, med faste arbeidstider, sjef og kaffemaskin. I takt med at jeg utover i 2010 kommer til å trappe ned tempoet på serieromanskrivingen, håper jeg å tilbringe stadig mer tid i redaksjonen. Jeg går altså ikke en uviss fremtid i møte.
Særlig mye sikrere kommer den antagelig ikke til å bli. Jeg er og blir en fri sjel, som har lært meg å skape mitt eget levebrød. I en tid da det mysser av arbeidsledige journalister, kan jeg neppe gjøre regning med noe fast - i alle fall ikke i nærmeste fremtid. Jeg er dessuten over førti år gammel - det er et tidsspørsmål før jeg er for gammel til å ha nubbsjans. Men jeg ser lyst på fremtiden likevel, til tross for uvissheten. Jeg kjenner at dette er den riktigste og viktigste beslutningen jeg har tatt på lenge.
Men inntil videre er det altså "Legdebarna" fra grytidlig morgen til sein kveld. Jeg koser meg med det arbeidet også, tro ikke noe annet. For tiden går skrivingen lett. Jeg har rukket å bli godt kjent med persongalleriet. De begynner å få kjøtt på beina og dybde. "Karoline" får en dramatisk tid fremover. Her er et lite glimt:
Illustrasjon: Ingun Mickelson
Posted at 11:42AM nov 12, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[10]
I mellomtiden ...
Ja, så var omsider Legdebarna lansert. Dagen jeg gikk og grue-gledet meg til i over to år ble særdeles vellykket: Etter å ha skrevet et halvt kapittel på formiddagen, tok jeg toget til Oslo, pent sminket og kledt, og med magen full av sommerfugler. Da en herværende kollega fant meg i foajeen på Cappelen Damm, var jeg antagelig nokså blek om nebbet - skjønt nøyaktig hva jeg grudde meg slik for, er jeg ikke selv i stand til å svare på. Champagnen hjalp, heldigvis. De drøyt tretti fremmøtte fikk høre utdrag fra første bok, lest på en blanding av bokmål og knote-nordlandsk. Og diktet til Roger (Beat Poet) framkalte henførte sukk. Det er virkelig ett av de bedre jeg har lest fra hans hånd, og det passet så godt i sammenhengen.
Jeg tror årsaken til angsten henger sammen med den økende fallhøyden. Det er noe med at jo lengre man har holdt på i denne bransjen, desto større forventninger må man innfri - ikke bare fra redaktøren og leserne, men også de forventningene man har til seg selv. Hånden på hjertet: Jeg har aldri jobbet mer intenst med noe manus enn jeg har gjort med disse bøkene. Og jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg har jobbet i nærmere to år med de tre første. De har gjennomgått talløse endringer. Hele historien er totalt forskjellig fra utgangspunktet! Så der har dere den, dere som tror at vi serieforfattere sitter og presser ut et par manus i måneden. Det gjelder kanskje for noen, men ikke alle.
Samtidig skal det ikke stikkes under en stol at jeg har gitt meg i kast med noe som er totalt forskjellig fra alt annet jeg har skrevet. Det innebærer å ta en ganske stor risiko. Jeg risikerer å skuffe tidligere lesere, som har vennet seg til at jeg leverer mystikk, eventyr og vikinger. Håpet er at de svelger skuffelsen fort, og gleder seg med de andre som liker å lese noe litt mer realistisk.
Det drøyer ennå mange måneder før jeg vet hvordan dette har gått. Noen indikatorer finnes: Jeg vet f.eks at jeg en drøy uke etter lanseringen har mer enn dobbelt så mange abonnenter som jeg hadde etter en hel måned med Rimfrost på markedet. Og jeg vet at antallet abonnenter tyder på at jeg har fått en pang-start i forhold til andre serier som er lansert på samme forlag i løpet av de siste par årene. Det lover godt. Men det kan godt ende med totalhavari. Ingenting er sikkert før vi ser statistikkene og salgstallene et stykke ut i serien. Derfor er det desto mer gledelig at jeg ser ut til å klare meg veldig godt som journalist, ved siden av romanskrivingen. Drømmen min, nå for tiden, er å bli journalist på heltid - gjerne i fast stilling - og skrive på fritiden.
I mellomtiden koser jeg meg av og til med å google "Legdebarna" og legge igjen små spor hos alle som har nevnt meg i private blogger. Det ser ut til at første bok har blitt godt mottatt. Noen skriver at det er en veldig trist fortelling, og det bekymrer meg litt. For visst er det mye tragedie, men jeg forsøker hele tiden å la gleden og varmen være et bærende element.
Så er det bare å krysse fingre ...
Her er en "sneak peak" på forsiden til bok 2, som kommer om noen uker: (Illustrasjonen er av Ingun Mickelson.)
Posted at 11:58AM okt 04, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[11]
Ehm ... eh ... hei
Jeg har vel egentlig telt på knappene, og vurdert om jeg skulle holde det hemmelig. Men her kommer det: Jeg lanserer ny serie den 21. september.
Posted at 11:14PM sep 07, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[15]
Trengs forfatterbloggen?
Hva skal vi med dette nettstedet, egentlig? Og ville vi savne det, hvis det ikke var der?
Mange brukere har luftet sin harme og oppgitthet i det siste, både over hvordan bloggen drives, dårlige tekniske løsninger og manglende tilstedeværelse fra Bokklubben som faktisk drifter den. En del legger ikke skjul på at de synes hele Forfatterbloggen er pill råtten, og et sted de ønsker nord og ned. Men enkelte av dem blogger her likevel. En kan lure på hvorfor.
Atter andre snakker om å starte nye blogger. I tillegg til Litteraturbloggen og Forfatterloggen som allerede eksisterer, tenker stadig flere at de vil blogge på egen hånd. Det er ønsker man må forstå og respektere.
Ville det egentlig ha noe å si om Forfatterbloggen ble borte for godt?
For meg ville det være et tap. Jeg kan selvfølgelig blogge andre steder, for eksempel på Forfatterloggen, på Norske Serier (Cappelen Damms eget blogsted), på VGB, Blogspot eller på min egen hjemmeside. Det mangler ikke på muligheter, selv om jeg velger å ligge langt unna Litteraturbloggen. (Det virker lite fristende på meg å delta på et sted der jeg og et par andre omtales i såpass lite hyggelige vendinger.)
Hva er det Forfatterbloggen gir meg som jeg tviler på at jeg vil finne i samme grad andre steder? For det første: Helt andre lesere enn jeg kan regne med å få på Norske Serier eller på egen hånd. For det andre - og dette er minst like viktig - et møtested på tvers av sjangere, der også upubliserte skribenter deltar aktivt. Et fellesskap, rett og slett. Gjennom Forfatterbloggen har jeg blitt kjent med høyst forskjellige mennesker - folk jeg kanskje aldri ville råket på, hadde det ikke vært for nettopp denne bloggportalen. Det betyr noe for meg, fordi jeg opplever at vi har så mye å tilføre hverandre. Jeg lærer av å være her. Jeg merker at jeg åpner meg for nytt tankegods, og innbiller meg også at jeg selv en sjelden gang kan være med på å bryte ned noen fordommer.
I perioder ligger jeg lavt, både som følge av stort arbeidspress og fordi jeg tar til meg signalene om at enkelte synes "alle" vi serieforfatterne dominerer her inne. Nå er vi riktig nok ikke så mange som noen vil ha det til; tre hvis vi regner med en pensjonert serieforfatter, men hvis aktivitetsnivået til de andre er labert kan det sikkert være mer enn nok. Men jeg er her daglig og leser innlegg på både høyre og venstre side. Noen ganger kommenterer jeg dem.
Jeg håper på et nytt liv for Forfatterbloggen, selv om jeg vet at det finnes en håndfull mennesker som sikkert ville godte seg og flire godt hvis bloggportalen vår går nedenom og hjem. Men det krever faktisk at vi legger oss i selen for å få det til - både vi som er brukere her, og ikke minst Bokklubben som drifter stedet. Hvis innsatsen til sistnevnte befinner seg nederst på prioriteringslista, kan man heller ikke vente at prosjektet skal være liv laga. Hadde de håpet på at det skulle være selvgående, kanskje? Det kan godt være. Men det er neppe særlig realistisk.
Få på plass noen som kan få skikk på dette stedet - noen med et visst minimum av iver og engasjement - ellers kommer det ikke til å lykkes. Jeg regner ikke med å få noe svar fra Bokklubben, men jeg spør likevel: Bryr dere dere om denne babyen i det hele tatt? Eller er det satt ut i skogen for å dø?
Posted at 11:54AM jun 18, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[70]
Fabelaktig fest!
Cappelen Damm innviet det nye huset sitt i går - det gamle Dagbla-huset. Og for en fantasisk fest det var! Alle var der. Musikken var knallgod - to gode band, som jeg skulle ønske jeg visste navnene på, og en god DJ i kantinen. God mat, festlige mennesker, og så mye champagne og vin at vi kunne ha badet i det!
Cappelen Damm var ikke helt heldige med lanseringsfesten sin, sist høst. Planen var visstnok å avholde den i City-passasjen, men da det slo til med regn, flyttet de hele evenementet inn på de gamle lokalene i Maribos gate, der det var så stinnt og trangt at det er rart ikke flere besvimte.
Nå tok de igjen for det, og det så det holdt. Jeg er bare lei for at jeg ikke fikk pratet med enda flere. Men det kommer sikkert nye muligheter.
Posted at 10:57AM mai 15, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[58]
Hva skjedde?
Forfatterbloggen forsvant i over et døgn, midt i opptil flere friske diskusjoner. Hva skjedde? Og er det noe som kan gjøres for å unngå at det skjer igjen? Hvis det var planlagt vedlikehold burde det vel ha vært varslet om på forhånd?
Posted at 03:20PM mai 06, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[12]
Homofobi og rasisme
"Den vet best hvor skoen trykker, som har den på."
[Les mer]Posted at 10:29AM mai 05, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[12]
Hvorfor elsker vi Susan Boyle?
Har du aldri hørt navnet før, sa du? I så fall må man spørre hvor du har oppholdt deg hen i verden, i løpet av uka som gikk. Susan Boyle er gudsordet fra landet, en skotsk ”Hyasinth Bucket” som dukket opp på ”Britain’s got Talent” forrige lørdag. Hun ble flirt ut av publikum og dommere da hun sa at drømmen var å nå like langt som Elaine Paige. Men latteren stilnet da hun åpnet munnen og sang – like vakkert som sitt musikalske forbilde.
Da jeg fikk tips om linken var det 17 millioner som hadde sett klippet på YouTube. Dagen etter var det 30 millioner, og nå er det over 50.
Så hvorfor går mann av huse for å se og høre henne synge, om og om igjen? Hun er utvilsomt taltentfull, men står talentet i forhold til sensasjonen?
Nei, er min påstand. Ikke fordi hun ikke er dyktig – det er hun utvilsomt. Men det er ikke derfor vi lar oss forbløffe. Det er fordi dama er nokså lite flatterende å se på. Med fem år mer enn meg selv på baken (!), har hun en fremtoning som får en til å gjette at hun må være tidlig i sekstiårene. Sminke vet hun ikke hva er. Ingen har fortalt henne at øyenbryn kan plukkes. Hun kler seg i en kjole man mistenker at hun har arvet av den gamle moren hun brukte hele livet på å stelle for, helt til hun døde for ikke så lenge siden. Det krøllete håret er brunfarget, men det må være noen måneder siden. Etterveksten lyser gråhvitt. Publikum – vi – tror ikke, før vi har hørt det ettertrykkelig bevist, at en grå mus som dette kan ha talent. Og så har hun altså det.
Vi elsker Susan fordi vi konfronteres med egne fordommer, og ikke minst: Fordi hun er et levende eksempel på at ingenting er umulig, og at det aldri er for sent! Om vi tror at toget for lengst har gått: Tro om igjen. Nettopp … det handler om å få igjen troen. I en tid da alle prognoser peker lukt mot avgrunnen, er det nettopp slike som Susan vi trenger. Beviset på at miraklenes tid ikke er forbi. Hun er en påminnelse til oss alle om å våge å forfølge drømmen.
Kanskje tiden er inne til å sende inn skrivebordsmanuset? En skal aldri si aldri …
Posted at 02:03PM apr 19, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[66]
Jeg trenger tips!
Hjelp!
Om et par dager reiser jeg av gårde for å fortelle eventyr til skoleelever i alderen 6-7 år. Jeg har fått veldig kort tid til å forberede meg. Eventyrstunden(e) - jeg skal avholde fire av dem, alt i alt - er ment å vare ca 40 minutter.
Er det noen som har tips til hva jeg skal lese? Mine egne bøker egner seg dårlig, som dere skjønner, og jeg kan velge hva som helst - bare det er tilgjengelig på biblioteket.
Jeg tenker det må være noe som engasjerer, noe spennende, kanskje litt små-skummelt også, og gjerne med mye direkte handling og replikker. Jeg er rå på å gjøre ulike stemmer. Hva foreslår dere?
Posted at 05:51PM mar 15, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[14]
Noen ganger blir jeg flau
... over å tilhøre dette folkeslaget som klamrer seg fast til gråsteinsura her oppe i nord.[Les mer]
Posted at 12:51PM mar 04, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[21]
Når slutter en forfatter å være forfatter?
Går det an å slutte? Landgaards innlegg om når vi kan ta fri, fikk meg til å fundere.
[Les mer]Posted at 02:42PM feb 24, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[17]
Under Trondheim Bibliotek
Mitt første bibliotekminne[Les mer]
Posted at 12:31PM feb 19, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[3]
Gi meg kraft!
Er det bare meg som trenger gulrøtter for å tvinge meg selv til å jobbe litt til?[Les mer]
Posted at 03:45PM jan 31, 2009 by Alvruna in Diverse | Kommentarer[42]
