Myriam H. Bjerkli
Sant og usant, skrevet med spisset penn...
Et møte med Margaret Skjelbred
Det var absolutt ingen stoler ledig da Margaret Skjelbred besøkte Cordelias Hus i Sandefjord. Det sjarmerende kafelokalet var fullt av litteraturinteresserte kvinner – og noen få menn – som var kommet for å høre forfatteren presentere seg selv og bøkene sine.
Og Skjelbred skuffet ikke.
Hun fortalte både levende og rørende om bakgrunnen for bøkene, selvfølgelig med spesiell fokus på den aller siste, Mors bok.
Margaret Skjelbred vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet, med foreldre som var haugianere. Hun fortalte om foreldrenes kristentro og hennes egen motstand mot den samme troen, om kontrastene i oppveksten med kjærlige, men strenge foreldre. En barndom med timer av kjedsomhet under menighetsmøter, om redselen for å ikke være god nok, bra nok, snill nok. Om følelsen av å være annerledes, og ikke minst om redselen for en straffende, dømmende og svært tilstedeværende gud. Men også en barndom med kjærlighet, humor og samhold.
Etter å ha opplevd sin mors langvarige sykdom og død, satt Skjelbred seg ned med de få bøkene hun hadde arvet fra barndomshjemmet. Selvfølgelig bibelen. Men viktigst av alt, morens seks skrivehefter, der moren forteller historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.
Det er ut fra disse skriveheftene Margaret har vevd sin siste roman, Mors bok. Sort er hun, dog yndig.
Margaret fortalte også om tvilen hun hadde følt underveis i skrivingen av boken. Ble det for personlig? For nært? For vondt? Kunne hun, skulle hun, våget hun?
Heldigvis våget hun.
Margaret avsluttet seansen med å lese høyt fra Mors bok, og flere av lytterne lot seg røre til tårer av den velskrevne oppveksthistorien.
I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det alle de andre som er søsken og er rundt meg på alle kanter. Jeg er midt mellom dem, de er rundt meg enten det er dag eller natt. Over oss er mor og far, de bøyer seg ned og løfter oss opp, de legger oss i senger og tar oss opp igjen, de gir oss mat og trøster oss. De er rundt oss og over oss, de er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud. I begynnelsen er jeg. Det er jeg og søsken og mor og far. Og så er det Gud. Kjære Gud jeg har det godt. Har jeg det godt?
Om “Mors bok” gir svar på om forfatteren hadde det godt eller ikke, må man lese boken for å muligens finne et svar på. Men vi som var tilstede på Cordelias denne vinterkvelden, hadde det i hvertfall særdeles godt.
Vil du se fotoserie fra kvelden?
Den finner du ved å klikke deg videre til http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/537150_margaret-skjelbred-trakk-fullt-hus
( Nederst på siden.)
Posted at 09:26AM jan 18, 2010 by My in Diverse | Kommentarer[2]
Jeg fant, jeg fant...
Sakset fra Kult... nr 6, Vestfolds tidskrift for kunst, kultur og samfunnskritikk.
Noen dager ER deiligere enn andre! En STOR takk til Erlen Strøm, hvem nå du er:-)
Posted at 11:46PM des 14, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[7]
En sterk historie på Stokke bibliotek.
Shabana Rehman Gaarder er antagelig mest kjent som komiker, men i Litteraturuka kom hun til Stokke bibliotek som forfatter. Hun har tidligere gitt ut bøkene Nå ( i 2002) og Mullaløft ( i 2004) og hun mottok i 2002 Fritt ord prisen for ”modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord.”
Denne gangen har hun skrevet en litt annerledes bok, selvhjelpsboken ”Blåveis”. Det er en sterkt personlig bok tiltenkt dem som har opplevd vold i nære relasjoner, og Shabana forteller at hun ønsker å fortelle sin historie for å sette fokus på et fenomen som dessverre stadig er like aktuelt.
Men ifølge Shabana var det allikevel ikke en seriøs selvhjelpsbok som var tanken da hun først bestemt seg for å begå nok en bok. Tvert imot, selv om hun hadde planlagt å skrive en bok om vold, så var den planlagt med en humoristisk vri. En bok full med selhvjelpsråd av typen: ”Hvilken foundation er best egnet til å skjule blåmerker?” og ”ti troverdige forklaringer på stadig nye skader”.
Underveis skjønte hun allikevel at det ikke nyttet, hun kunne ikke skrive en bok om vold uten selv å fortelle hvorfor hun var opptatt av temaet.
Og for et nesten fullsatt Stokke bibliotek fortalte hun derfor åpent om hvordan hun som femtenåring fikk sin aller første kjæreste. Gutten hun drømte om å gifte seg med, få barn med og bli gammel sammen med. Kjæresten hennes. Gutten hun elsket. Gutten som etter hvert, slo, voldtok og mishandlet henne.
Om overgrepene som ble begått da hun var under barnvernets beskyttelse, overgrepene fra særkontakten som skulle hjelpe henne, overgrep som endte med abort og rettsak. Om den etterfølgende angsten, skammen og selvforakten som lenge gjorde livet hennes til et helvete. Om forsøket på å kvele angsten med alkohol og mat, om psykologtimene og alle forsøkene på selvhjelp med alternative metoder. Meditasjon, rosenterapi, massasje, detox, gruppeterapi, hypnose, krystalltrapi, spåkoner, healing, reiki, blomstermedisin og mye mer.
Ingenting skulle være uprøvd i forsøket på å bli kvitt de indre monstrene, men monstrene ble værende mens pengene forsvant, og Shabana var igjen klar for nye runder hos psykologen.
Sjelden har utrykket ”det var så stille at man kunne høre en knappenål falle” vært mer passende, det eneste som brøt stillheten da Shabana snakket, var lukkeren i undertegnedes kamera…
Avslutningsvis så fortalte hun også om veien tilbake til et ønsket liv, og tilfeldighetene som gjorde at hun i dag er en av landets best kjente komikere. Om hvordan hun i dag lever av å gjøre tildels såre sannheter om til avvæpnende humor, og om all oppmerksomheten som fulgte etter det svært omtalte ”Mullaløftet.” Det ble som kjent en voldsom mediastorm, og Shabana fikk deretter forespørsler om å opptre på steder i Norge hun knapt tidligere hadde hørt om. Og synes det var en smule spesielt at hun etterpå faktisk reiste Norge rundt og fikk betalt utgiftene og husleia si ved å løfte på diverse ordførere…
Publikum i Stokke møtte antagelig Litteraturukas mest ærlige forfatter, og det bildet stemmer jo også godt med Shabana Rehmann Gaarders eget utsagn:
- På grunn av stuntene og showene mine har jeg mottatt veldig mange sinte mail, sms og telefoner, ja jeg har til og med mottatt drapstrusler. Men jeg skjønner ikke hvorfor de reagerer så voldsomt. Jeg forteller jo bare sannheten…
Les mer om litteraturuka i Vestfold på http://www.litteraturivestfold.no
Posted at 01:27PM nov 05, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[9]
"PÅ Vaksjø er det jeg som er Gud!"
Ingvar Ambjørnsen kom til fullsatt sal da han i går kveld besøkte Sandefjord bibliotek for å la seg bokbade av tidligere ØP-journalist Kjeld-Willy Hanssen. Arrangementet var en del av Litteraturuka i Vestfold, og dette var Ambjørnsens første bokbad under arrangementet.
Kjeld-Willy Hanssen startet den timelange seansen med en kort presentasjon av Larviks-forfatterens mange bøker, samt noen ord om Ambjørnsens liv som en levende forfattermyte, før forfatteren selv entret podiet.
Teamet for kvelden var selvfølgelig Ambjørnsens forfatterskap, og Kjeld Willy Hansen hadde med seg et eksemplar fra en svært tidlig utgivelse. Den nå svært så verdifulle diktsamlingen Pepsikyss, som Ingar Ambjørnsen selv ga ut som tjueåring i 1976. Heftet ble trykket i fem hundre eksemplarer, men Ambjørnsen tok selv litt senere og brente opp over halvparten av dem.
- Jeg syntes det var vanskelig, fortalte forfatteren. – Jeg var alt for sjenert til å gå rundt og drive reklame for et egenprodusert dikthefte.
(Prisen for heftet var den gangen tre kroner, i dag har det en verdi på ca. 10.000,- Så de som kjøpte Pepsikyss og fremdeles har det i sin eie, må sies å ha gjort et skikkelig kupp.)
Ambjørnsen selv virket for øvrig ikke udelt stolt over sin forfatterdebut, og var tydelig lettet da Kjeld-Willy etterkom den litt småbrydde anmodningen om ikke å lese høyt fra det lille heftet.
Ambjørnsen røpet dessuten at det faktisk fantes et enda tidligere forfatterforsøk. En diktsamling som ble antatt og var planlagt utgitt av Solum forlag. På grunn av forlagets dårlige økonomi, ble prosjektet aldri fullført, noe Ambjørnsen fortalte at var en stor skuffelse. Faktisk tok han det så hardt at han fortrengte hele hendelsen, og først husket den igjen etter at han hadde passert de femti.
Men disse diktene var, ifølge Ambjørnsen, selvfølgelig langt bedre enn diktene i hans litt senere egenopptrykkede Pepsikyss-debut…
Forfatteren sjenerthet i forhold til promotering av egne tekster, er forøvrig tydeligvis langt mindre påtrengende i dag. Ingvar Ambjørnsen kunne fortelle at denne høsten faktisk er første gang han er på rundtur for å presentere egen bok, men at han synes det er ganske så kult, og derfor gjerne gjør mer av det framover.
Ambjørnsen er kjent som en imøtekommende forfatter, som gjennom årene har latt seg intervju av omtrent alt som finnes av aviser og annen media. Men Kjeld-Willy spørsmål om han ikke synes det ble for mye mediapes, avstedkom bare et forundret motspørsmål.
- Hvorfor skulle jeg si nei?
Det var det da absolutt ingen grunn til, hevdet Ambjørnsen, han var da oppdratt til at man svarte når folk spurte ham om noe.
Forfatteren insisterte også på at pressen, med et par små unntak, hadde behandlet ham svært bra i alle disse årene.
Kjeld-Willy lurte på hvor mye av bøkene til Ambjørnsen som var selvbiografiske, og Ambjørnsen innrømmet at det nok var en god del av ham selv i mange av bøkene, selv om ingen av dem var direkte avskrift av forfatteren og hans liv.
- Man stryker litt, og legger til litt, svarte forfatteren, som heller ikke er så opptatt av at bøkene skal være tvers igjennom sannsynlige.
- På Vaksjø i ”Opp Oridongo” , opplever en ung gutt noe, og mister deretter språket. Men jeg ringte definitivt ikke til en psykolog for å høre om det var en troverdig eller mulig reakjson, sa Ambjørnsen.
– Hva psykologen måtte mene om det, er meg helt uinteressant.
- Dessuten, fortsatte han, – Det aller minst troverdige er jo uansett at vi sitter akkurat her nå. En haug med mennesker på en stein som flyr mellom luften, er det nå egentlig helt sikkert at vi er her i det hele tatt?
- Kanskje ikke, repliserte Kjeld Willy raskt. – Kanskje vi bare er en del av et skrekkelig mareritt i Guds lille hjerne…
De to, ikke helt ulike mennene på podiet, holdt en lett tone, og hadde også tydeligvis mange felles litterære preferanser. Kjeld-Willy hadde dessuten stor innsikt i Ambjørnsens skiftende og omfattende forfatterskap, noe som gjorde bokbadet både interessant og lærerikt.
Mange ble nok allikevel skuffet over å høre at det neppe kommer flere Ellingbøker fra Ambjørnsens hånd. Derimot så er det slett ikke umulig at både den kokebokskrivende Gedde fra ”En lang natt på jorden” og den plagede Ulf Vågsvik fra ”Opp Oridongo” vil dukke opp igjen ved senere anledninger…
Bokbadet handlet selvfølgelig også om Ambjørnsens siste bok, Opp Oridongo.
Se mer om denne boken i et tidligere LIV-innlegg her
Og på Kjeld Willys direkte spørsmål innrømmet forfatteren at han var svært så fornøyd med ”Opp Oridongo”. Etter sine to seneste bøkene var han lei av å beskrive kynisme, og han ønsket derfor å skrive en helt annerledes bok, en roman som inneholdt både kjærlighet og idylliske naturskildringer. Han ville rett og slett skrive en vakker bok, noe han følte han hadde lykkes godt med i sin foreløpig siste roman.
Heldigvis har boken også blitt godt mottatt av presse og kritikere, for til den som tror at forfattere blir mer motstanddyktige mot dårlige kritikker med årene, kunne Ambjørnsen fortelle at for han var det tvert om.
- Da jeg var ung ga jeg faen, sa han, – da brød jeg meg overhodet ikke. Men i dag blir jeg forferdelig lei meg over dårlige kritikker.
Ambjørnsen tror heller ikke at de av hans forfatterkollegaer som hevder at de overhodet ikke bryr seg om negative kritikker, eller som påstår at de ikke leser anmeldelser av egne bøker, snakker helt sant.
- Nei, det tror jeg ikke noe på, de blir helt sikkert berørt, de også. For jeg blir skikkelig lei meg, innrømmer Ambjørnsen.
- Her har jeg sittet i kanskje et år og snudd og vridd på ord og setninger, og gjort så godt jeg har kunnet. Og så kan det hende den blir brutalt slaktet av en kritiker som kanskje knapt har lest boken helt igjennom …
Det er heldigvis neppe noe stort problem denne gangen, for “Opp Oridongo” har nesten uten unntak fått svært positive tilbakemeldinger. Den merkelige mannen fra Vaksjø har tydeligvis truffet godt både hos kritikere og lesere.
Og bra er det, for skal man tro Ambjørnsen, så kan det fort dukke opp flere historier fra det huset på den vindblåste øya et sted utenfor Nordmørekysten…
***
Se mer om det som forgår under Litteraturuka i Vestfold på Litteraturivestfold.no
Posted at 02:57PM nov 03, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[10]
Vinneren av Vestfolds Litteraturpris ble Sandefjordsforfatteren Sidsel Mørck.
Prisen ble delt ut av Hilde Pedersen fra Norli-gruppen under åpningen av Litteraturuka i Vestfold. Åpningsforestillingen foregikk på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.
Se eget innlegg om åpningen av litteraturuka på LitteraturiVestfold.no her
Vinneren av Vestfolds Litteraturpis 2009:
Sidsel Mørck!
Sidsel Mørck er født 28 november 1937. 71-åringen er oppvokst i Sandefjord og har senere bodd i Oslo og Porsgrunn, men hun har fremdeles tett tilknytning til Sandefjord.
En enstemmig jury begrunnet tildelingen med at Mørcks roman- og novellekunst føyer seg inn i en lang og stolt, realistisk litterær tradisjon, gjerne kalt Cora Sandeltradisjonen, samt at hun i hele sitt voksne liv har vært en markant stemme i samfunnsdebatten.
Mørcks forfatterskap preges av hennes sterke samfunnsengasjement, særlig innenfor kvinnesak, kjønnsroller og miljøvern. Mørck er også aktiv som samfunnsdebattant og spaltist i flere av disse emnene. Hun er kritisk til en verden som styres av «menn i dress». Hennes engasjement for miljøvern skriver seg blant annet fra hennes år som bosatt i industriområdet ved Norsk Hydro i Porsgrunn.
Mørcks forfatterskap preges også av en aktiv stillingstagen på barns vegne. Hun oppfatter barn som representanter for de sunne, gode verdiene og interessene, mens «de voksne» representerer negative verdier som kjøpepress, miljøødeleggelse og undertrykkelse.
Hennes foreløpig siste bok, novellesamlingen “Det vakre”, kom ut tidligere dette året.
Les mer om hennes siste novellesamling i et tidligere LIV-innlegg her.
Prisvinneren har en imponerende bibliografi:
1967: Et ødselt sekund – Dikt
1969: Dager kan vokse – Dikt
1970: Apropos – Dikt
1971: Først var det små rom – Dikt
1972: Veven – Noveller
1973: I forhold til – Dikt
1974: Er du ikke glad da? – Roman
1976: Lykkehjulet går – Noveller
1977: En mykere morgen – Dikt
1978: Stumtjenere – Roman
1978: Erta berta sukkererta – Barnedikt
1979: Framtida er nå – Tekster
1980: Byliv – Dikt
1980: Stort og smått-vers – Barnedikt
1982: Forhold – Noveller
1982: Ingen røyk uten ild – Debattbok
1983: Ikke til salgs – Roman
1985: Hemmelig-viser og vers – Barnedikt
1987: Kikkeren – Noveller
1987: Sur og blid-vers – Barnedikt
1990: Hver eneste natt – Dikt
1990: Heia gamleparken – Barnebok
1991: Uskyldigheten – Noveller
1993: På tvers-vers – Barnedikt
1994: Kråkeslottet – Barnebok
1995: Svevet – Noveller
1997: Vi sover ikke – Dikt
1998: Julie og fuglen – Barnebok Damm.
1999: Nattgutten – Barnebok Damm.
2001: Arret – Noveller, Aschehoug
2001: Herman og Olsen – Barnebok, Damm
2002: Hit og dit-vers – Barnedikt, Aschehoug
2003: Fredrik og himmelhuset – Barnebok, Damm
2005: Bestemor Basta – Barnebok, Damm
2009: Det vakre – Noveller, Aschehoug
Tidligere vunnede priser
1988: Venstres miljøpris
1989: Kardemommestipendiet
1990: Fritt Ords honnør
1991: Rachel Carson-prisen
1993: Statsstipendiat
Informasjon om Vestfolds Litteraturpris:
Vestfolds Litteraturpris ble instituert i 1997 av Norli i Tønsberg (tidligere Olafsen Bog- og Papirhandel). Prisen var opprinnelig den eneste regionale skjønnlitterære prisen i landet.
Målet med litteraturprisen er å synliggjøre, stimulere og utvikle den skjønnlitterære skriftkulturen i Vestfold. Selv om prisen primært er skjønnlitterær, kan den også tildeles en forfatter av sakprosa. Prisvinneren skal være en forfatter som har tilknytning til Vestfold gjennom sin biografi og/eller sitt forfatterskap. Litterær og faglig kvalitet tillegges særlig vekt når vinneren skal kåres.Prisen kan tildeles på grunnlag av en debut, en enkelt bok, et påbegynt eller et avsluttet forfatterskap. Prisen er ikke-kommersiell og blir tildelt på grunnlag av litterær kvalitet og regionallitterære vurderinger. Den består av et reisestipend på 25 000 kroner og et litografi av en Vestfold-kunstner.
Vedtektene for Vestfolds litteraturpris er som følger:
Vedtatt: Juni 1997. Revidert: 11.04.2002, 13.05.2003
Vestfolds litteraturpris er innstiftet og gitt av Norli i Tønsberg (tidligere Olafsens Bog- og Papirhandel). Vedtektene kan endres etter forslag fra juryen og i samråd med Norli og eventuelt nytilkomne givere bak litteraturprisen.
Utdelingen av Vestfolds litteraturpris skjer hvert år under den regionale Litteraturuka i Vestfold, eller et annet arrangement, så framt juryen finner verdige kandidater.
Målet med Vestfolds litteraturpris er å synliggjøre, stimulere og utvikle den skjønnlitterære skriftkulturen i Vestfold. Selv om prisen primært er skjønnlitterær, kan den også tildeles en forfatter av sakprosa.
Prisvinneren skal være en forfatter som har tilknytning til Vestfold gjennom sin biografi og/eller sitt forfatterskap. Litterær og faglig kvalitet tillegges særlig vekt når vinneren skal kåres.
Prisen kan tildeles på grunnlag av en debut, en enkelt bok, et påbegynt eller et avsluttet forfatterskap. Prisen tildeles innen følgende tre kategorier:
en skjønnlitterær forfatter av voksenlitteratur eller av barne- og ungdomslitteratur, en forfatter som både skriver voksenlitteratur og barne- og ungdomslitteratur, en forfatter som fremmer Vestfolds kultur gjennom artikler, essays eller bøker om lokal og regional historie, kulturhistorie eller litteratur
Vinneren av Vestfolds litteraturpris mottar et reisestipend, stort kr. 25 000 -, og et grafisk blad utført av en billedkunstner fra Vestfold.
Det er opp til innstifteren å utvide prisbeløpet og innlemme flere givere i institusjonen Vestfolds litteraturpris.
Begrunnede forslag på kandidater til Vestfolds litteraturpris kan fremmes av
interesserte personer og institusjoner. Forslagene må være juryen i hende senest 1. april i utdelingsåret.
Juryen for Vestfolds Litteraturpris består av fem medlemmer oppnevnt av Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Vestfold fylkesbibliotek, Norli i Tønsberg og Tunsberg Litterære Selskap. Ett av medlemmene bør komme fra det litteraturfaglige miljøet ved Høgskolen i Vestfold. Jurymedlemmene velges for tre år, men kan om ønskelig sitte i inntil tre år til. Ved endringer i juryen bør en sikre både kontinuitet og fornyelse.
Tidligere prisvinnere
2008: Niels Christian Geelmuyden
2007: Svein Nyhus
2006: Kåre Glette
2005: Odd Børretzen
2004: Stein Erik Lunde
2003: Jan Mehlum
2002: Trude Marstein
2001: Dag Solstad
2000: Margaret Skjelbred
1999: Ingvar Ambjørnsen
1998: Gro Dahle
1997: Harald Rosenløw Eeg
Posted at 10:38PM nov 01, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[4]
Et fyrverkeri av et bokbad!
Dersom Vigdis Hjort en dag skulle gå tom for menn å skrive om, kan hun satse på en strålende framtid som stand up – komiker. På Brygga restaurant i Tønsberg underholdt hun de drøyt hundre frammøtte med mer eller mindre vellykkede opplevelser fra sine stort sett mindre vellykkede forhold. Alt med en mimikk og et kroppspråk som fargelegger historiene nesten til det uvirkelige…
Og utvalget av historier er imponerende stort, selv om de alle, som så ofte når det er snakk om Vigdis Hjort, inneholder relativt store mengder alkohol og sex…
Hjort tok oss med på en reise i et kjempende og turbulent kvinneliv. Fra den overbeskyttede ungjenta og hennes første samleieforsøk med den heller mislykkede Finn Lykke, gjennom år med hyppig om enn ikke helt fungerende psykoanalyse, til den alkoholiserte forfatteren som blir avvist i hotellsengen av den helt sikkert egentlig kjempeinteresserte, men akk så – på alle måter – uforståelige Frank.
Ispedd fuktige forfatterfester med ”vår egen” Ingvar Ambjørnsen, morens ambivalens til datterens suspekte Dagblad-forsider, en straffende Gud om tar kaktuspigger til hjelp for å sette løsslupne husstruer på plass, og farens nestenskuffelse over søsterens voldtekt som aldri helt riktig fant sted…
Bokbader Bernt Eggen slapp nesten ikke til, og han hadde da også fornuft til å la damen utfolde seg uten altfor mange avbrytelser. For publikum lot seg så absolutt fenge. Latteren satt løst og inspirerte nok også forfatteren til å legge på noen ekstra farger, enten det var snakk om slitne Jazz-entusiaster, macho bilselgere eller lenge etterlengtet campingvogn-humping…
Men bak latteren lurer selvfølgelig alvoret. For selv om Vigdis Hjort med fantastisk selvironi evner å snu selv såre og flaue tabber om til fornøyelige og lesverdige historier, så ville de falt på stengrunn dersom de ikke hadde vært troverdig igjenkjennbare.
Vi har alle møtt kvinnene og mennene Hjort så levende beskriver. Kanskje i nabolaget, på et foreldremøte, på en fuktig fest. Eller kanskje oftest; i speilet…
Vigdis Hjorts strategi, er i følge henne selv, at man selv tar eierskap til tabbene og svakhetene. At man deler dem istedenfor å skjule dem, viser dem fram, krydrer dem litt og lager morsomme historier av dem.
Og det er sikkert ikke en dum strategi for den som har mot og selvironi nok, spesielt ikke dersom man ogå er forfatter…
Temaet for kvelden var hennes siste bok, 3dje person entall, og Vigdis Hjort deler rikelig av seg selv, både når hun bokbades og når hun skriver. Men hvor sannheten slutter og dikteren overtar, vet antagelig bare Vigdis Hjort selv. I noen av tilfellene, kanskje knapt nok hun…
Hovedpersonen i “Tredje person entall”, Hulda Kråkefjær, kommer fra en lovende familie. Men med Hulda skal det vise seg å gå riktig ille: Hun mislykkes gjentatte ganger i kjærlighetslivet, tilbringer mye tid på brune puber, drikker seg fra sans og samling og gjør håpløse ting. Hulda Kråkefjær lever rett og slett et destruktivt liv. Hvorfor har det gått så dårlig med Hulda? Hvordan kunne det gått annerledes? Og i hvilken grad kan man styre skjebnen?
Svaret på det fikk vi ikke på bokbadet, men de to kapitlene Hjort leste fra boken sørget i hvert fall for at alle de medbrakte eksemplarene ble revet bort etter seansen…
Så tilgir vi gjerne bokbaderen som bare fikk stilt en brøkdel av sine syttitre spørsmål, Vigdis Hjort er absolutt best i fri dressur…
***
Vil du se flere bilder fra bokbadet? Det finner du på http://www.litteraturivestfold.no
***
Posted at 08:24PM okt 28, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[12]
Støtt Care og få en ungdomsbok som takk!
Posted at 08:41PM okt 17, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[63]
Trude Brænne Larssen har lansert ny bokserie!
For de som ikke har fått det med seg, så lanserte nylig en av Forfatterbloggens forfattere en ny bokserie. Serien heter Legdebarna, og forfatteren heter Trude Brænne Larssen!
*
Trude Brænne Larssen er dessuten forfatteren bak bokserier som Rimfrost, Ulveøyne og Holmegaard. I tillegg var hun dessuten en av flere forfattere bak serien Emilies Tid, som utkom i 2002. Og nå altså: Legdebarna! Og dette er første bok i serien, Glassmaleriet:
*
*
Legdebarna er en familiesaga fra 1800-tallet, og handler om søskenkjærlighet og samhold, og om aldri å gi opp.
Året er 1869. På et lite fiskevær, en knapp dagsreise fra Bodø, vokser Karoline opp som nest eldst i en søskenflokk på fem. Faren er fisker, og moren strever med å få tiden til å strekke til mellom den vesle husposten hun har, og å stelle for mann og barn. En dag skjer det en tragedie som fører til at familien står på bar bakke. Sterke krefter i den pietistiske menigheten vil sende søsknene på legd, som fosterbarn hos ukjente mennesker – men Karoline strever for å holde søskenflokken samlet. En hemmelig frier kan berge dem alle. Men kan Karoline ofre seg selv og si ja til en hun ikke elsker?
Kjære Karoline Jeg har latt meg fortelle at din mor har mistet vettet, men nå ser jeg jo at det er verre enn som så. Karoline ble bare stående og måpe. Og siden vi fryktet det verste, fortsatte kvinnemennesket ufortrødent, valgte vi å sammenkalle til et møte i Kristelig Kvinneforening for å avgjøre hva som er best for barna. Hva mener du med hva som er best? fikk Karoline omsider sagt. Det er da ikke opp til dokker å avgjøre? Det er vår kristenplikt å gripe inn når en søskenflokk brått mister sine foreldre.
***
Bokserien hadde allerede dagen etter lanseringen passert tusen abonnenter, det er det ikke mange andre forfattere som oppnår! Gratulerer Trude!
***
Og for de som vil se en video-smakebit fra serien, eller lese mer om bok og forfatter, klikk dere videre til Litteraturivestfold.no
Posted at 11:19AM okt 01, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[19]
Tjuvstart på bokhøsten, del 7.
Selv om bokhøsten allerede er godt i gang, så er det fremdeles mer i vente. Gabriel Michael Vosgraff Moro er en ung forfatter, født 5. januar 1981. Han er oppvokst i Bærum, Tønsberg og Sveits, og i dag er han bosatt i Oslo og Berlin.
Hans første bok, 365 dager med Ludwig Wittgenstein, ble utgitt på Solum forlag i 2003 da forfatteren var bare 22 år gammel. I 2005 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med den kritikerroste romanen Autobahn på Aschehoug forlag. Og denne høsten kommer han med boken "Der lyset slipper inn."
Der lyset slipper inn er en roman om det motsetningsfylte forholdet mellom en mektig adelsmann og hans tjener. En fortelling om begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet, løselig basert på den historiske Don Gabriel Moro. Boken tar også for seg omstendigheter rundt opprettelsen av verdens første jødiske ghetto i 1516 og den gryende vitenskapelige eksperimenteringen som kom til å forandre vårt vestlige verdensbilde.Venezia 1524: Hedersmannen og jødehateren Don Gabriel Moro blir dømt for sodomi og henrettes ved halshugging.
To år senere ligger Don Gabriels tjener, dvergen Tadzio, for døden og bruker sine siste krefter på å nedtegne historien. Hvorfor forrådte han sin elskede herre og mester den gangen? Og hvem er den tause fremmede som venter i rommet sammen med ham på at han skal dø?
"Hvor skal jeg når denne kroppen ikke lenger makter å bære meg gjennom dagene? Hva venter meg? Og om alt bare er løgn, om min eksistens virkelig er begrenset til dette ene skrale livet og drømmene ikke er laget av drømmestoff, men kun finnes her i mitt jordiske legeme, da er kjærligheten den største løgnen av dem alle."
***
Vil du lese mer om denne spennende forfatteren, så finner du intervju, biografi mm. på siden til Litterturivestfold.no
Posted at 01:07AM sep 20, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[6]
LIV er flue på veggen, del 2: Jørn Lier Horst lanserer Nattmannen!
Lanseringen av Nattmannen foregikk i kjelleren på Arks bokhandel på Torget, bare et kort steinkast fra plassen hvor politibetjent Wisting får et avkappet hode å bryne seg på. Det er Jørn Lier Horsts femte bok med den sympatiske politibetjenten i hovedrollen, og forfatteren kunne berolige de mange oppmøtte tilhørerne med at han hadde planene klare for enda fem Wisting-bøker til.
Jørn Lier Horst ble bokbadet av daglig leder for Ark på Torvet, Marit Christensen, samt Johanne Nordskog, som vanligvis jobber på Ark på Steen og Strøm, Nordbyen.
Horst røpet at han går systematisk fram når han skriver, alle kapitlene blir organisert og planlagt på forhånd, og de viktige delene av handlingen fører han inn i et Excell-skjema, slik at han til enhver tid kan holde system på tid, sted, klær og vær…
Jørn Lier Horst fortalte også at selv om NrK ikke kommer til å sende flere episoder med ”Kodenavn Hunter”, så skal han fortsatt samarbeide med dem, slik at det allikevel kommer flere bøker i den populære serien.
Kjelleren var full, og publikum lydhørt, og selv om Horst selvfølgelig var tilbakeholden med å røpe for mye av handlingen i den nye boka, så fortalte han mye om bakgrunnen for at han skriver slik han gjør. Blant annet så er Wistings nesten plettfrie fasade, nettopp et utslag av at han selv var lei av alle de alkoholiserte og plagede politimenn som man vanligvis finner i kriminal-litteraturen. Han ville heller ha en politimann som var slik de han selv kjente, forklarte Horst. Så da må man jo tro at det står bra til både med alkoholforbruk og privatlivet til de fleste av de ansatte på politihuset i Larvik…
I tillegg så ønsker han å holde seg nærmest mulig virkeligheten, og han lovet derfor at det aldri kom til å dukke opp seriemordere i bøkene hans, og at han heller ikke kom til å skrive en bok hvor politimannen selv er den skyldige. Skjønt, om han holder det han lover vil jo bare tiden vise, forfattere er jo en av få yrkesgrupper som har løgn som levebrød, og antagelig den eneste som attpåtil er åpen om det… ;-)
Horst avsluttet med å lese fra starten av boka, fra kapitlet hvor et avkappet hodet blir oppdaget på torget i Larvik, et barnehode tredd ned på en stake...
Etter opplesingen fikk de oppmøtte anledning til å handle signert bok av forfatteren, noe som tydeligvis var et populært tilbud, køen var ihvertfall oppmuntrende lang. For forfatteren...
Nattmannen har forøvrig allerede fått strålende kritikk av flere aviser, deriblant av Østlandspostens anmelder, Svend E. Hansen, med beskrivelser som:
Frydefull spenning, fart og driv fra begynnelse til slutt, Lier Horst beste bok så langt. Anmelderen mener sågar å skimte en Riverton-pris i det fjerne…
Det lyder jo lovende for både lesere og salgstall, og vil du lese resten av anmeldelsen, så ”klikker du her.”
Vil du lese intervju, og få vite mer om forfatteren og den siste boken hans, så klikk deg videre til Litteraturivestfold.no her.
Posted at 06:35PM sep 18, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[5]
LIV er flue på veggen, del I: Jan Mehlum lanserer Madrugada!
Min og LIVs / Litteraturivestfold.no serie med tjuvstart på bokhøsten blir av naturlige grunner snart avsluttet, bokhøsten er jo allerede i full gang. Nå er det derfor lanseringsfestene som gjelder, og i går slapp Jan Mehlum sin tiende bok med advokat Svend Foyn i hovedrollen. Boka ble lansert i går kveld ( 07.09.09 ) og ettertrykkelig sluppet løs på et begeistret publikum. Lanseringsfesten foregikk på utestedet Himmel og Hav på Brygga i Tønsberg.[Les mer]
Posted at 03:40PM sep 08, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[5]
Tjuvstart på Bokhøsten, bok seks.
Anita Berglund, som er bosatt i Larvik, debuterer den 18 august med boka Fritt fall. Boka er på 400 sider, sjangeren er krim, og hovedpersonen er profileren Didrik Claussen.
Didrik Claussen har arbeidet i mange år som profilerer i USA. Nå er han på besøk i hjemlandet, og på hans første dag hjemme blir ungdomskjæresten, den kjente forsvarsadvokaten Liv Hege Furuset, funnet drept. I arbeidet med å sette sammen gjerningspersonens profil, må han grave dypt i Liv Heges liv. Didrik finner ut at hun var en kvinne med mange hemmeligheter. Hvorfor var hun i ferd med å skifte karriere? Hvorfor hadde hun testamentert formuen sin til en person tilsynelatende helt uten forbindelse til henne selv? Og hva var grunnen til at hun virket så lykkelig i dagene før hun ble drept? I hennes etterlatte papirer blir det dessuten funnet et trusselbrev og en lapp med fire greske gudenavn. Navnene knyttes til et hemmelig brorskap av intelligente studenter hun en gang tilhørte. Så blir enda et av medlemmene i studentbrorskapet funnet drept ...
***
***
Vil du lese intervju med forfatteren, så klikk deg videre til litteraturivestfold.no
Posted at 07:47PM aug 14, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[2]
Starten på Mickel, en historie tar slutt. Og en annen begynner.
Mickel er en gutt som jeg for første gang stiftet bekjentskap med for rundt åtte år siden, den gangen var han sju år. En liten gutt, bosatt i en tietasjers blokk i Asker. Han havnet på heisatur med Kiel-ferja, mer eller mindre frivillig. I tillegg var faren syk, stemoren gravid, gutten digga røde sportsbiler og skulle bli verdens beste fotballkeeper. Han hadde en bestekompis, en død mor og en høyst levende stemor og han elsket sjokolade. Han var snill, litt rampete, litt tøff og litt redd. Jeg likte Mickel.
Dessverre var ikke forlaget helt enig. Koselig historie, bra skrevet, men det blir for mye, sto det i returbrevet. Bestem deg for hvilken bok du vil skrive. Han er for ung, skrev de også. Mickel bør være eldre, av hensyn til målgruppen...
Okei, jeg har respekt for forlag, jeg tror de vet hva de snakker om. Ergo delte jeg Mickel opp i tre manus. EN hvor faren var syk. EN hvor Mickel var på Kielferja. Og EN hvor Mickel ble storebror... Det var lett, og antagelig et tegn på at forlaget hadde helt rett. Det VAR for mye i det første utkastet.
Men alder? Den var verre. Gjør en gutt på sju, om til en gutt på elleve? Kan det være noe vanskelig da? Bytte ut et sjutall med to ett-tall, det er jo lett?
Det var ikke det. Det er stor forskjell på en sjuåring og en elleve-åring. Rent praktisk, er han blant annet blitt høyere. Plutselig når han opp til tallerkenstabelen i kafeteriakøen, som han i førsteutkastet måtte ha hjelp til. Folk som snakker til ham, ser ikke lenger en liten, søt gutt, isteden ser de en begynnende ungdom. Og inne i hodet hans, der skjer det mye på disse fire årene. Måten han tenker på, måten han ser seg rundt på, HVA han ser på. Ballrommet er blitt barnslig, mobiltelefonen er dukket opp. Til og med godterismaken hans endret seg i løpet av de fire årene.
Enten var jeg ikke god nok. Eller så hadde jeg ikke lyst nok. Kanskje en kombinasjon. Inne i hodet mitt var Mickel sju, kanskje åtte år. Han var ikke elleve. Så prosjektet ble satt på vent. Datamaskinen min er full av slike.Prosjekter som venter på å modnes.
I mellomtiden skrev jeg Cyprianus, boka om Marianne på fjorten. En magisk realistisk fantasy-roman. Forlaget likte manuset, og Marianne var akkurat så gammel som hun skulle være, både for meg, forlaget og målgruppen. Og anmeldelerne var særdeles hyggelig mot meg, jeg ble nesten litt imponert over forfatteren, når jeg leste de positive tilbakemeldingene...
Og jeg skrev på mye annet. dikt, noveller, et par manus for voksne, en fanget jente, en rullestolbruker som ikke har det så godt... Noe er kommet ut i bokform, mesteparten er det ikke. Noe av det er i ferd med å bli modent, noe er kanskje alleresde overmodent og i ferd med å råtne. Det meste er det fremdeles bare jeg som har sett, men uansett, alle disse personene lever i hodet mitt, til tider er det faktisk i overkant trangt der inne. Og den eneste måten å få dem ut på, er å skrive dem vekk. Få dem inn i en bok, fange dem mellom to permer, gi dem et ISBN-nummer. Slik, prosjektet er ferdig, personene er noen andres, jeg har ikke lenger noe jeg skal ha sagt.
Men Mickel levde og lever der inne, bak pannen min, fremdeles. De første Mickel-utkastene ligger fremdeles og modner i maskinen min, faktisk så har de fulgt meg gjennom tre datamaskiner, jeg tror de er modne snart. Fra den første Mickel-utkastet til i dag, så er det gått åtte år. ( Hvem søren sier at det er lett å skrive for barn og ungdom?)
Åtte år, og Mickel har også vokst. Eller... han er ihvertfall blitt eldre. Mickel er nå fjorten år, og han er den laveste gutten i klassen. Allikevel, fysikken til tross, han drømmer fremdeles om å bli verdens beste keeper. Røde sportsbiler har han vokst litt fra, men han er blitt desto mer interessert i damer. Eller, ettere sagt, i ei dame. I Yvonne. Lyshåret, blåøyd, skolens peneste. Og han har flyttet fra blokka ved motorveien i Asker, i dag bor han i hus. I Sandefjord.
I går fikk jeg beviset tilsendt i posten. Beviset på at Mickel, fjorten år, har flyttet videre. Fra hodet mitt og ut i verden. Inn mellom to bokpermer.
Mickel i mål heter boka.
Redaktøren som hjalp MEG i mål heter Fredrik. Fredrik har strøket ca. tretusen komma, noen ( faktisk alle ) onani-scener, samt masse unødvendig prat om mat. Kill your darlings, svulstige ord, gjentagelser, vage formuleringer, avsporinger. Fredrik har siktet, og jeg har trykket på avtrekkeren. Mer eller mindre frivillig... Men inntil anmelderne eventuelt sier noe annet, så velger jeg å tro at det har gjort boka bedre. Så takk skal du ha, Fredrik!
(Men selvfølgelig, får boka bra kritikker, så er det mitt verk, alt sammen. Og får den dårlige, så skylder jeg på Fredrik. ;-)
Dette skriver forlaget om "Mickel i mål"
Fotball, vennskap, kjærlighet... og frykten for grisebank.
For Mickel er det bare én ting som gjelder: Fotball. Og Kompisen Ozzy. Og Yvonne, den søteste jenta på skolen. -Okei da, tre ting: Fotball, Ozzy og Yvonne. Fire, hvis han regner med å komme seg helskinnet gjennom hverdagen uten å bli overfalt av en dust fra et annet fotballag, som har sverget på å kverke ham etter en stygg takling.
Livet er ikke enkelt når du er 14 år, keeper på fotballaget og den laveste på hele skolen. Og det blir ikke akkurat enklere når det begynner en ny gutt i klassen som er like lav, men bedre i mål!
Mickel er altså endelig i mål. Eller er han det? Fjortenåringen har riktignok flyttet ut, men sjuåringen er fremdeles der. I hodet mitt, og i datamaskinen. Han ble aldri elleve, av en eller annen grunn forsvant de årene ubemerket hen, mulig hodet mitt var på ferie, mulig det var opptatt med å redde Marianne fra ei heks i Cyprianus. Så sjuåringe Mickel er fremdeles fanget, jeg vurderer å slippe ham ut, kanskje neste år?
Men fjortenåringe Mickel er ute og skal prøve seg på egenhånd. Han kommer neppe til å få rare oppmerksomheten, redaktøren min har sluttet, bokbransjen sliter, og jeg snakker tross alt om en ungdomsbok. Ungdomsbøker får ikke omtale i VG, ungdomsbokforfattere sees vanligvis ikke på tv. Så Mickel kommer til å liste seg rundt på sine fjortenårige fotballben. Kanskje han finner veien til en bokhylle hos en annen fjortenåring gutt, forhåpentligvis kan han også glede ei jente i noen timer? Eller kanskje han havner på helt ville veier. Havner på fyllefest, og ender død og glemt i en rennestein. Men det kan jo også hende at han faktisk BLIR verdens beste keeper?
Uansett, som enhver engstelig mor, alt jeg kan gjøre er å krysse fingrene og håpe at det går bra...
Wish us luck!
Posted at 11:29AM aug 11, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[21]
Tjuvstart på bokhøsten, bok 5...
Til glede for noen ( takk Martin:-) og muligens til irritasjon for andre, så deler jeg ut nok en liten smaksprøve fra den kommende bokhøsten. Og også denne gangen er det en av bloggens forfattere som utgir bok, Tom Lotherington kommer med en roman med tittelen: "Delt løsning.”
Dette er hans første roman på over tjue år, og det knytter seg derfor stor spenning til utgivelsen. Men Tom Lotherington har allikevel ikke ligget på latsiden i romanpausen, han har isteden utgitt bøker i de fleste andre sjangere, både dikt, biografier, og oversettelser.
Lotherington er i det hele tatt en produktiv forfatter, og mens han nå venter på at høstens utgivelse skal dukke opp hos bokhandlerne, oversetter han både Echenoz bok: Løpe, som kommer på Aschehoug 2010, og Le Clézios bok om Diego og Frida, som kommer på Cappelen Damm neste år.
Han har også nylig oversatt Islam og friheten av Tariq Ramadan, og jobber i tillegg med gjendiktning av diktene til James Sacré.
I høstens bok, “Delt løsning”, møter vi derimot en forfatter som har det beste av karrieren bak seg. Denne forfatteren, Gaute Yttring, innser at hans innflytelse på verdensutviklingen er minimal. Og det ønsker han å gjøre noe med …
Og vil du vite mer om Tom Lotherington, samt lese LIVs uhøytidelige intervju med forfatteren, så klikk deg videre hit.
Posted at 09:44PM jul 31, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[12]
Tjuvstart på bokhøsten, bok nr. 4...
Flere av Forfatterbloggens medlemmer kommer med bøker i høst, deriblant Jørn Lier Horst. Hans nyeste roman, Nattmannen, foregår i Larvik. Det er høstmorgen og tett tåke. Da tåka trekker seg tilbake: et kvinnehode på en stake midt på Larvik torg. Identiteten er ukjent, men hun er åpenbart ung.
I romanen møter vi på ny Horst faste hovedperson, politimannen William Wisting. Denne gangen står politmannen overfor det mest groteske drapet i sin karriere som politimann. Hele Norge er rystet, mediene krever rask oppklaring, og presset blir ikke mindre når et nytt lik blir funnet, dratt opp fra elvedypet. Etterforskningen bringer Wisting til brutale miljøer; våpenhandlere, narkotikasmuglere og rå utnyttelse av de mest forsvarsløse blant oss.
[Les mer]Posted at 02:23AM jul 30, 2009 by My in Diverse | Kommentarer[3]
